Videre langs vakre Vestlandet

Da vi våknet opp i Flåm, var planen å kjøre den nasjonale turistveien over Aurlandsfjellet, og få med oss utsiktspunktet, Stegastein. Denne veien ville bydd på flere utfordringer for høydeskrekken min, både i form av høyder og bratte smale veier. Vi valgte derfor å ta den enkle veien gjennom fjellet, i den 24,5 km lange Lærdalstunnelen. Ikke akkurat så mye utsikt å skryte av her, men vi kom oss raskt videre til neste stopp, som var Lærdalsøyri. 

Her var det flott, med mange gamle bygninger. Mange av dem fra tiden Lærdalsøyri var handelssted for bytting og handel av varer mellom bygdefolk fra Austlandet og kystfolk fra Vestlandet. Storhetstiden var mellom 1801-1865, men startet allerede i middelalderen. Nydelig sted i godt og varm vær. Vi ruslet rundt her ei stund for å se på alle de flotte bygningene, før vi tok oss litt lunsj i en park.

Fra Lærdal dro vi videre med ferje til Kaupanger. Vi kjørte rv5 gjennom Fjærland. Langs veien kunne man se opp til Bøyabreen som er en spektakulær brearm på Jostedalsbreen. Veldig fasinerende. Vi stoppet ved Brevasshytta for å få sett litt nærmere på breen, den føltes så nær at man nesten kunne ta på den. Det var iskaldt og klart brevann i bekken her. 

Vi fortsatte nordover til vi hadde passert Utvik og Innvik, og så var vi klare for å ta kvelden. Se gjerne kart nederst i innlegget for detaljert kjørerute. Etter flere timer i bilen denne dagen, så stilte vi ikke så store krav til parkeringen for natten. Vi landet på en slags parkeringsplass rett ved veien, langs fjorden. Det vi ikke var klar over, var hvor nære vi var til det nydelige Lovatnet. Vi kunne jo tross alt se inn til Loen, men tanken streifet oss aldri. Noe vi har angret på i ettertid, så det spørs om vi må ta turen hit ved en annen anledning.

Målet vårt var Sykkylven, utenfor Ålesund, hvor vi skulle besøke familie. Dagen etter fortsatte vi ferden til vi kom til Festøya ferjekai, her tok vi ferje over til Hundeidvik. Herfra var det kort vei til Sykkylven og gledelig gjensyn med familie. Vi koste oss sammen hele dagen og kvelden i overraskende flott sommervær. De sier de ikke er så bortskjemte med det her. Så vi passet på å ha med oss sola.

Dagen etter var målet å kjøre Trollstigen, og så videre til Åndalsnes. Vi kjørte til Stranda og tok ferje over til Liabygda. Vi skulle kjøre gjennom Valldal og tenkte å få med oss et par kurver med de berømte jordbærene på veien. Men slik ble det ikke. Vi hadde bare kjørt et kort stykke fra Liabygda når vi kom til lang kø foran en stengt tunnel. De arbeidet med noe, og kunne ikke si når den skulle åpne. Etter 1 ½ time gav vi opp og snudde. Vi måtte velge en annen vei til Åndalsnes, og gikk glipp av Trollstigen. 

Som så mange andre denne sommeren, så tenkte vi å prøve oss på å gå til Rampestreken. Her var det masse folk, og et nydelig klarvær, så utsikten oppover var flott. Det var bratt og tungt, og det ble etter hvert også ganske høyt. Utsikten ble litt for mye for meg, så jeg måtte gi meg et godt stykke før vi var oppe. Yngvar fortsatte helt frem og klarte å komme seg helt ut på Rampestreken. Sprekingen. Var jo fantastisk utsikt der oppe. 

Da turen var unnagjort dro vi opp til Åndalsnes Camping, og fant oss en nydelig plass i ettermiddagssola. Nydelig sommervarme. Noe godt i glasset og god mat på grillen var ikke feil. Flott campingplass lang elvebredden til Rauma elven, med utsikt til alle de høye fjellene.

Dagen etter hadde vi tenkt å prøve oss på Trollstigen igjen før vi fortsatte ferden, men været ville det ikke slik. Alle fjellene var godt innpakket i tåke og skyer, så det fantes ikke noe sikt. Så da la vi det på is for denne gangen.

Nå var vi klare for turen til Atlanterhavsveien, og videre til Trondheim.